Thursday, January 11, 2007

Et forandret liv

Har nylig sett Ringenes Herre-triologien for andre gang. I likhet med første gang var det spesielt ett element i filmen som gjorde ekstra sterkt inntrykk på meg:

Vi nærmer oss slutten av fortellingen. Saurons makt har endelig blitt brutt og verden slik de kjenner den har blitt reddet fra ondskapen. De fire hobbitene har vendt tilbake til en verden som på ingen måte vet hva slags opplevelser de har vært gjennom, hva de har sett og gjort. Her fortsetter livet som om ingenting har skjedd, som om deres frihet og hverdagsliv aldri var truet. De fire små ”heltene” møter følgelig ingen anerkjennelse eller takknemlighet.

En av dem, Frodo, klarer simpelthen ikke å finne tilbake til det gode, gamle livet. Opplevelsene har brent seg i ham på en måte som har forandret han for mye. Han er ikke lenger den han var, selv om han kanskje kunne ønske det. Les selv hva han sier i filmen:
”How do you pick up the threads of an old life?
How do you go on,
when in your heart you begin to understand,
there is no going back?
There are some things that time cannot mend,
some hurts that go to deep,
that have taken hold.”


Ett eller annet treffer meg midt i magen når jeg ser disse scenene. Jeg tror jeg vet hva det er…

Har du sett filmer som ”Band of Brothers” og ”Saving Private Ryan”? Begge disse filmene er eksempler hvor jeg kjenner igjen noe av dem samme følelsen. Menn (og kvinner) som drar ut i krig for deretter å alltid være preget av den resten av livet. Sårene som aldri leges, minnene som aldri viskes ut. Ansiktene til nære kamerater som ’ikke klarte det’ vil alltid være der. Livene som ble avbrutt lenge før de skulle. Håpene og drømmene som døde med dem.

Krig gjør noe med menneskesinnet.
Generelt sett tror jeg bare tanken på å skulle drepe et annet menneske gjør noe med oss, det burde i hvert fall gjøre noe med oss. Vi ble skapt for noe helt annet enn å drepe hverandre. Selv har jeg heldigvis aldri vært i krig, ikke i nærheten engang. Men jeg har vært i forsvaret – i likhet med en del andre. Og i likhet med de fire hobbitene reagerer også vi soldater ulikt på det vi opplever. For noen handlet militærtjenesten bare om å bli fortest mulig ferdig, finne seg slappest mulig tjeneste, eller kanskje, slik som for meg, bli best mulig soldat. Å være en god soldat handler nødvendigvis om å kunne ta liv, ja gjerne flere hvis nødvendig. Jeg vet ikke hvordan du er satt i sammen, men dette formet meg på en måte jeg ikke trodde var mulig. Etter uker og måneder med militær trening følte jeg meg plutselig fremmed når jeg kom hjem igjen – til det sivile livet, som vi kalte det. Det satte utrolig nok dype spor, noen som fortsatt ikke er visket ut. …og jeg har ikke vært i krig engang!

Det høres kanskje urealistisk ut, men jeg føler at jeg kjenner litt av den smerten som mange krigsveteraner kjemper med – og ensomheten (legg merke til denne ensomheten som Frodo uttrykker). Ikke på nøyaktig samme måte selvfølgelig, men en bitteliten bit av den. Jeg skjønner godt hvordan gjenlevende soldater samles for å pleie gamle vennskap og hedre kamerater de mistet. Soldater som kjempet i Normandie, eller hvor det nå enn var en slagmark, kunne ikke regne med å finne forståelse hos sine ektefeller, familie eller sivile venner. Forståelse fant de bare hos dem som hadde opplevd noe liknende, menn som hadde opplevd den samme dødsfrykten.

Jeg mener å ha hørt rykter om at Tolkien tjente i skyttergravene under 1. verdenskrig. Så er det kanskje ikke så rart at jeg ser likhetene her…?

17 Comments:

Blogger Sigleiv said...

Dette var sterk lesning Tor Gunnar. Tror absolutt dette er noe til ettertanke.

Vi har et ansvar som kristne og medmennesker for de som har gått i gjennom slike opplevelser. Enten det er krig eller andre traumer som lager sår som kansje aldri gror.

5:19 PM  
Blogger ~RunE~ said...

Bra skrevet, Tor Gunnar. Band of brothers er en utrolig sterk og god serie som gir en nært og nøye innblikk i menneskesinnet under ekstreme forhold og i ekstreme situasjoner. Burde vært obligatorisk å se for alle voksne.

Ellers må du kose deg de neste 6 ukene. Det blir en fest, og en enda større fest når vi etter vinterferien kan samles i kantina. Skal spandere et digert stykke deilig sjokoladekake på deg når den tid kommer. Og ikke klem nå at integrasjonen er vår venn, og induktiv metode ruler. Og ikke minst, husk at en verden uten derivasjon hadde vært en fattigere plass å leve.

8:02 PM  
Blogger Eirik Fjeld said...

godt skrevet TG. Jeg har ikke vært i militæret, så jeg kan ikke si jeg kjenner meg igjen, men det må være forferdelig å leve med noe grusomt i minne som man ikke kan glemme...

jeg lever bare med minner om sykepleiere som ikke fikk datan til å funke. Jeg kom opp å plugga i kontakten... traumatisk!

9:31 PM  
Blogger Unknown said...

Hvis jeg skal sette en kategori på deg - dyp eller grunn.... Definitivt dyp! Takk for sist! ;)

10:30 AM  
Anonymous Anonymous said...

Du tenker mye Tor Gunnar og klarer å få tankene ned i skrift på en inspirerende måte. Er viktig og fint å kunne bruke egne erfaringer til å hjelpe andre. Du er en bra mann..

12:41 PM  
Blogger obs said...

En tankevekker i livets skole. Du er gudd, Tyggis.

1:24 PM  
Blogger Tor Gunnar said...

Takk for mange gode kommentarer!

Sigleiv: Takk! Enig i det du skriver.

Rune: Band of Brothers er helt super! Ellers håper jeg at du får 6 knakende gode uker, med både induktiv og deduktive metode, kanskje til og med litt derivasjon!...

Fjeld: he he.... Traumatisk, virkelig traumatisk.

Linn: - Takk for sist ja! ü Godt å høre at jeg høres litt dyp ut...Grunn kan jeg heller være i bryllupp og sånn...

NN(anonym): Tusen takk for vennlige ord!

Bjorland: Du er gudd au!

2:02 PM  
Anonymous Anonymous said...

Hei du. Jeg trenger mail adressen din, ellers saa kan jeg ikke sende fellesmail her fra thailand:) skriv til magnusmoen@hotmail.com.

6:53 AM  
Blogger Stine said...

jeg har liksom ingenting å tilføye i forhold til det med militæret, men har opplevd en anna side med det å bli forandret og ikke bli forstått av "gamle trakter". jeg har noen venner som har sagt til meg at de syns det er vanskelig når de kommer hjem på ferie fordi ingen skjønner at de har blitt forandret...

ellers DIGGER e Ringenes Herre. Er bare vannvittig lenge siden e har sett den. E å venninna mi pugga en scene utenat..skikkelig RH-nerd altså!

1:51 PM  
Blogger Kristin-Bistin-Bo-Bistin said...

æ føye mæ i rekka. Godt skreve. KRIG virke fullstendig sjukt..Skjønne itj at folk greie å virk normalt etter en sånn opplevelse...

8:58 PM  
Blogger Wennis said...

Alltid bra å lese bloggen din, Tor Gunnar! får litt mer perspektiv på livet... holder på å se Band of Brothers, men vet ikke om jeg kommer til å se dem ferdig-ikke fordi de ikke er bra, for det er de! Men noen ganger er det så vondt å se ting som skal være fra virkeligheten, for jeg vet at det de har opplevd er mye verre enn det som kan vises på film. Unnskyldningen; "det er bare film" funker ikke...
Kjipt at jeg ikke fikk truffet deg forrige helg! håper videregående er bra=)
Snakkes!

12:54 PM  
Blogger Erlend said...

Hei.. bra formulert tanke. Tror det er mange varianter, mindre ekstreme enn krig, som endrer oss og som gjør oss fremmede for andre. Filmen er et godt eksempel. For øvrig stemme det ryktet du har hørt om Tolkien. Han begynte å skrive under 1.verdenskrig. Men boken e litt annerledes enn filmen på dette punktet. Hobbitun får oppleve en light-variant av det mørket som strekker seg ut fra Mordor. Men Frodo har opplevd en form for mørke de andre hobbitene, foruten Pippin, Sam og Munti ikke har sjanse til å forstå.
De av dåkke som digge filmen, så må eg bare sei at sjøl om det visuelle e så å si perfekt i filmen, er historien mye bedre og kanskje dypere i boken. Les an. Hver einaste av de nesten 1000 sidene e verd det.

12:57 AM  
Blogger Tor Gunnar said...

Magnus: you've got mail!

Stine: Jeg er enig i at man ikke nødvendigvis må være i militæret for å bli forandret. Det skal ikke alltid så mye til før vi tilpasser oss nye omgivelser og/eller preges av nye inntrykk.

Kristin N: Sant som du uttrykker! Bare tenk på alle dem vi har i landet vårt av nye landsmenn, som bærer på vonde minner fra krig. Arr i sjelen, for å si det sånn. Ikke rart de kan ha problemer med å tilpasse seg vårt tankemønster.

Kristin (Wennis): Kjipt at vi ikke fikk tatt en kaffe - vi får ta det igjen senere!
Ellers anbefaler jeg selvfølgelig band of brothers til alle som måtte være interessert...

Fixyou: jeg må så definitivt få lest boka, det skjønner jeg!

4:38 PM  
Anonymous Anonymous said...

Ja, du må lese boka. Liker ikke filmens evigvarende happy-ending, når historien egentlig forteller om mørke og om hvordan Sarumann har innfiltrert Hobbitun og tatt over. Igjen må hobbitene i aksjon og redder Hobbitun, så det er kun i filmene at de kommer hjem til null anerkjennelse. Ikke for å ødelegge dine dype, filosofiske tanker, men er selv litt motstander av filmene siden de strider så mye med bokas historie.

Hei, foresten. Lenge sia. Må treffes snart. Blir vel Superbowl hos Gunnar??

5:56 PM  
Blogger K said...

Mate,
You are deep and thoughtful - nice, some girl will want to snog you for that very reason.

I like your blogg and I think you're alright too, so allround...I'm happy - and that's the most important thing.

2:54 AM  
Blogger K said...

Må også legge til at jeg synes at diare' posten din r noe av det artigste jeg har lest. Utrolig, lo høyt til og med - uvanlig for meg!!

Åssen går det med Ppu?

2:57 AM  
Blogger Tor Gunnar said...

Katrine: bare bildet ditt får meg til å trekke på smilebåndet...he he...Supert!

"snog you"? - hmmmm....jeg må vel prøve å finne ut hva "snog" betyr...

PPU: - akkurat nå er jeg inni en sabla hektisk praksisperiode. Masse lesing og regning! Skal bl.a. undervise i 2MX (matematikk), så jeg må virkelig lese meg opp på stoffet.

Hvordan er PPU for deg? ...og livet ellers?

8:03 PM  

Post a Comment

<< Home