Tanker omkring diare

Erfaringer etter å ha hatt diare en hel uke (noen vil kanskje finne dette frastøtende):

- det går utrolig mye dopapir når man må på do hele tiden.
- du vet aldri når kroppen plutselig vil kvitte seg med noe.
- du kan bli sår i rompa - holder ikke alltid å bare bruke dopapir. Må vaskes både titt og ofte.
- det romler noe inni hampen mye i magen.
- du tisser mye mindre enn før.
- du "tisser" derimot mye med rompa, noe som for oss menn er spesielt vittig.
- det er litt av en jobb å skulle vaske klosettet etterpå.
- savner det å kunne fise skikkelig. (de gangene det føles som at det er en promp på vei, så er det bare å knipe igjen - for det er nemlig bare diare maskert som en promp. Skjønner?)
- du spiser utrolig mye kjip mat i håp om at det skal hjelpe.
- det er veldig populært å snakke om temaet diare når man spiser lunsj med kollegaer.
- du gleder deg til atter å få høre lyden av disse faste, store klumpene som dundrer ned i klosettvannet.

Hva har jeg glemt å nevne?

Syk av å reise?

Blir man syk av å reise? Eller for å si det på en annen måte - øker sannsynligheten for å bli syk når man reiser? Er det kanskje slik at imunforsvaret tar ferie samtidig som jeg gjør det?

I løpet av kalenderåret 2006 har jeg vært på 5 ulike utenlandsreiser (Israel, Mallorca, Belgia, Russland og Litauen). Husker ikke så veldig godt, men jeg vet i hvert fall at etter turene til Israel, Russland og Litauen ble jeg syk. (Kom nylig hjem fra Litauen, så jeg sitter her og koser meg med min feber-hodepine-diare-tilstand. De to siste dagene har vært heller kjipe, for ikke å snakke om nettene.) De gangene jeg har vært syk i år tror jeg alle har kommet i etterkant av utenlandsreiser. Det blir dermed påfallende å se linken mellom reise og sykdom. Nå blir det jo nesten slik at jeg vegrer meg mot å reise...
Men er dette tilstrekkelig til å trekke noen klar konklusjon?
Kan man i mitt tilfelle snakke om en klar sammenheng mellom det å være på reise og det å bli syk?

Hva med deg - har du opplevelser på dette området?

Til ære for min nevø

En av årsakene til at jeg og mine foreldre tok en liten tur til Vilnius: Christopher (nevøen min).

Stolt onkel Tor

Ja til videodømming!

Nå må det kanskje være det på tide å gi fotballdommerne et ekstra hjelpemiddel - noe mer enn to flagg, to høstfargede kort og ei fløyte. Som tilskuer til fotballkamp er det nemlig få ting som er så irriterende som en dommer som "driter seg ut".

Så nylig kampen mellom Bolton og Liverpool. I denne kampen var det linjedommeren som 'bæsja på leggen' da han mente at Liverpool-keeperen handset utenfor 16-meteren. TV-bildene viste selvsagt at dommeren dummet seg ut, samtidig som han donerte en gavepakke til Bolton-laget. Pang: 1-0.

En del av dere husker sikkert Fredrikstad-spilleren som styrte ballen i Molde-målet vha hånda. Han skulle selvsagt hatt gult kort, men i og med at dommerne dummet seg ut fikk han heller godkjent målet.

Og så er det dette med at folk prøver å filme seg til straffer..... Det finnes en rekke triste eksempler vi kunne vært foruten om vi hadde takket ja til litt hjelp. Argumentet om at det jevner seg ut over tid tror jeg ikke på lenger. Noen lag blir straffet hardere enn andre. En ting er å tape en ordinær seriekamp, men hva med å tape en finale?

I NFL (amerikanske fotball) bruker man aktivt videodømming. På denne måten blir ikke dommeren det hatsobjekt man opplever innen fotballen.

Dommerne er tross alt bare mennesker de òg. I løpet av 90 minutter kan man forståelig bli temmelig sliten i hodet. Så hvorfor ikke benytte seg av et hjelpemiddel? Det vil jo bare bidra til at rettferdigheten seirer, vil det ikke?