Stort perspektiv

Tenk deg at du ligger på dødsleiet. Du har noen smertefri og klare minutter hvor minnene om livet ditt suser forbi på netthinna. Hva ønsker du å se tilbake på da? Inni dypet av sjelen din: - hva slags menneske ønsker du å se at du var?

Kanskje lever du med en klar plan for livet, eller så kan det hende at du ikke har tenkt over det i nevneverdig grad...eller så befinner du deg muligens et sted midt imellom?

Jeg vet at disse tankene i stor grad har rukket å bli klisjé, men de hjelper i hvert fall meg, den dag i dag, med å se ting i et litt større perspektiv. Det er i det hele tatt slik at jeg liker dette med perspektiv. Ikke sjelden har min frykt og bekymring blitt erstatte av trygghet og fred når jeg ser ting i et større perspektiv. Det er ofte slik jeg føler at Gud taler til meg når jeg er urolig for ett eller annet - Han viser meg hvordan ting passer inn i et større bilde.

Ikke vet jeg hva du tenker, men jeg vet i hvert fall at jeg ønsker å kunne se tilbake på et liv som ikke bare handlet om meg. At det tjente en større hensikt enn mitt eget ego. Det vil aldri bli perfekt, for jeg vil aldri bli perfekt (ikke i nærheten engang), men jeg håper i hvert fall, av hele mitt hjerte, at jeg kan være et instrument i det godets tjeneste.

Den siste tiden har jeg tenkt en del på noen av livets store spørsmål...Det føles både slitsomt og interessant, men først og fremst er det sundt tror jeg. Kanskje er det ikke så usundt for deg heller?