Dagene før...

Forrige helg var jeg og Hans Erik en tur på Arkivet (i Kristiansand). For de av dere som ikke vet det: Arkivet (navn på en bygning som før krigen ble brukt som arkiv) ble under krigsårene brukt av Gestapo som hovedkvarter for agderregionen. Her foregikk det en utbredt bruk av umenneskelige torturmetoder, og har for ettertiden blitt regnet som ett av de mest fryktede (kanskje det mest brutale i landet).

"Arkivet var kjent som "Skrekkens hus" og "Torturens høyborg" langt utover landets grenser. Grininfangene gav Arkivet status som landets mest beryktede sted for tortur, fysisk og psykisk vold. Arkivet er det eneste bevarte Gestapo-hovedkvarter i Norge, og fremstår i dag nesten autentisk."

Her fikk vi følgelig bevitnet en haug av ulike torturredskaper, og hvordan disse kunne anvendes på "best mulig måte". Horribelt! - det var det det var! Kunne kjenne at det vrengte seg i kroppen når jeg tenkte over hvordan det måtte ha vært. Vissheten om at min egen morfar tilbrakte minst fire døgn i dette 'helvete' gjorde ikke opplevelsen mindre. Litt surrealistisk var det, men absolutt verdt det.

I ettertid vet vi at minst én person døde som følge av tortur der. Guiden vår fortalte en del om han. Etter å ha blitt banket til det ugjenkjennelige, pådro Pål Eiken seg alvorlige indre skader på vitale organer. Ved en 'feil' ble han sendt til et sivilt sykehjem i Kristiansand. Her foretok man også obduksjonsrapporten (ble skjult for tyskerne) som for ettertiden viste hvor omfattende skadene var. Så til poenget: - Like før Eiken døde skal han ha sitert bibelen - noen ord Jesus selv sa: "Far, forlat dei, for dei veit ikkje kva dei gjer."

Så er vi her igjen - på trappetrinnene til påsken...

palmegrenerlidelseogdødoppstandelsen