Brått og brutalt

Er det ikke merkelig hvor skjørt livet er - hvordan det plutselig kan være over?

Jeg sitter ikke her og bare tenker tanken, det er mer slik at jeg føler den. Skjønner du hva jeg mener?

Ok, la meg forklare litt mer...

Det virker sikkert litt rart, kanskje skremmende, at jeg stiller et slikt 'tungt' retorisk spørsmål. Årsaken er imidlertid enkel.

Fikk nettopp telefon fra ei klassevenninne (vi er en liten klasse, ikke mer en ca 10 stk) hvor hun kunne fortelle at ei jente i klassen, Kristin ( våger å legge ut fornavnet, da jeg tviler på at dere vet hvem det er), har mistet forloveden sin. Som lyn fra klar himmel skjedde det. Av en eller annen uforklarlig grunn hadde hjertet bestemt seg for at nok var nok.

Min forespørsel til deg: - Gidder du sende opp en bønn på vegne av familien og de nærmeste? Jeg tror du på den måten kan bidra til at Gud kan skape noe godt ut av det som nå bare virker tragisk.

Velger å avslutte med et sitat fra Philip Yancey:
'To backward-looking questions of cause, to the “Why?” questions, the Bible gives no definitive answer. But it does hold out hope for the future, that even suffering can be transformed so that it produces good results.'